Eksklusiv arv

Eksklusiv arv

Ian og James Taylor, hos Warrambeen
Shelford, Victoria, Australia
16.000 merinoer på 4200 hektar.

Det høres ut som kraftig regnvær på blikktak når noen hundre av de totalt 16.000 merinosauene på Warrambeen springer med sine små hover over gamle treplanker inne i sjeldent ”klippehus” fra 1860-årene. Denne vakre gården ligger på et steinete, sjeldent og uberørt gresslandskap, vest for Melbourne. Den både eies og drives av Trish og Ian Taylor, sammen med deres to sønner og sauebønder i niende generasjon, James og George. James sin kone Georgina, deres to barn Lachlan og Florence, sammen med de to gårdsarbeiderne Andrew og Tamara, samt 23 hunder gir det endelige bildet på hverdagslivet på denne store merinogården, hvor tre generasjoner holder sammen. 

Ians familie kommer fra Tasmania, og den sagnomsuste Kenilworth. Det var her, i 1835, at Ians forfar David Taylor kjøpte halvparten av ullpioneren Eliza Furlongs flokk med de originale Saxon-merinoene som hun hadde tatt med seg fra Tyskland. Over i Australia, i 1902, overtok Trish Taylor sin slekt gården Warrambeen. I 1989 hadde Trish og Ian allerede vært gift i 17 år og tok med seg familien sin fra Kenilworth i Tasmania til Warrambeen i Australia. De flyttet også med sine 3500 eksklusive merinoarvinger, og reverserte den historiske reisen som sauenes formødre tok over Bass-stredet 160 år tidligere.

Taylor-familien er stolte eiere og beskyttere av et meget spesielt trehus hvor sauene klippes. Huset, som  antagelig er bygget av skotske arbeidsmenn, er laget av australsk ”blåstein”, baltisk furu og lokal eukalyptus. Det er designet nesten som et seilende skip, bare bygget opp-ned. I dag eksisterer kun tre slike hus i Victoria. Under klippetiden vil rundt 1300 sauer få seg en fullstendig barbering her inne daglig. Barna elsker å late som om sauene er små ponnier og hoppe rundt i den avklipte ulla. ”Sauene trenger å holde seg selv varme gjennom kalde og våte vintre, derfor lager vår sau meget myk, meget fin og skikkelig slitesterk ull”, sier James. Selv må han stri med kraftige konstante vinder og skogbranner. Han kan huske at familien ikke var like proaktiv for 20 år siden, men at de i dag har en preventiv nødplan de kaller 40/40. Om vindene øker til mer enn 40 kilometer i sekundet, eller temperaturen blir over 40 grader, vil de få flytte sauene til sikre områder. 


Australia har noen av verdens tørreste landområder, arbeidsomme og tøffe, ”men det er også sauene”, sier Ian. Den karakteristikken kan Taylor-familien også få. Ettersom topplaget av jord i Australia kan være så tynt som  8 centimeter, og ikke tretten ganger så tykt som i mye av Europa, ”trenger vi, bøndene, å være smarte og innovative”, sier Ian før han forsikrer at hans familie følger en tradisjon hvor ”hver generasjon skal overlevere til den neste, en mer miljøvennlig og effektiv gård, enn den forrige”. 

{{::error()}} x