Tips til terrengløping fra Lasse Tufte

Kjent som grunnlegger av Tufteparkene som nå telles til 135 over hele landet, spreke bilder som "menneskelig flagg" og akrobatiske parøvelser med Funkygine, er det nå terrengløping som står i fokus for Lasse Tufte.

Hva slags trening begynte du med? 

På lik linje med de fleste andre gutter i 16-års alderen meldte jeg meg inn på treningsstudio og begynte å løfte vekter. Målet var utelukkende å bli størst mulig på kortest mulig tid, nesten uansett. Det er dessverre fortsatt litt trenden vi ser blant de yngre i dag også. Til å begynne med er det veldig gøy, det skjer mye og man blir raskt sterkere og større. Men etterhvert som progresjonen stagnerer stagnerer også treningsgleden og ikke minst motivasjonen til å trene - noe den også gjorde for meg - fordi treningen utelukkende kun var et middel for å nå et mål.

Har du alltid vært aktiv?  

Jeg har nok vært aktiv hele livet, først og fremst gjennom fotballen, men også med gjesteopptredener innen en rekke andre idretter. Løpingen har alltid ligget mitt hjerte nær - og det er en av de arenaene jeg alltid har hevdet meg på. Ikke først og fremst fordi jeg har anlegg eller fordi jeg la ned den nødvendige treningen - men fordi det var en treningsform som passet meg perfekt ift. å presse meg selv da veldig mye ligger mellom ørene etterhvert som det blir tungt.

Devold 160908-7453.jpg


Du har gått fra å ha hovedfokus på styrke til å legge mer energi ned i kondisjonstrening den siste tiden, hva har trigget utviklingen innenfor treningsformer for deg?

De siste to årene har jeg blitt veldig glad i å løpe, spesielt i terreng, men det henger nok sammen med utviklingen av treningsregimet mitt generelt. Når motivasjonen forsvant i forbindelse med at det ble vanskeligere å vanskeligere å få fremgang på styrketreningen begynte jeg og noen kompiser å se oss om etter alternative treningsformer. Det var da vi for fullt begynte å trene nesten utelukkende med egenvekt. Helt siden den gang har jeg blitt mye mer opptatt av å trene på ting som er lystbetonte og gir mestringsfølelse. Derfor har treningsregimet mitt de siste fem årene vært nesten helt uten struktur. Jeg har trent akkurat det jeg har hatt lyst til hver eneste dag - og har jeg ikke hatt lyst til å trene så har jeg heller ikke gjort det. Jeg ble veldig glad i å svømme, klatre, stå på SUP, trene med egenvekt og å løpe. Det ble etterhvert sånn at jeg ofte tok meg selv på fersken i å tenke at "nå har jeg ikke trent på flere dager", til tross for at jeg i den perioden hadde både svømt, løpt, klatret og gjort en rekke andre aktiviteter. Men fordi dette er aktiviteter jeg gjør utelukkende fordi jeg har lyst - helt uten å tenke på hva det bidrar til ift. styrke osv – så føltes det heller ikke som trening på samme måte som tidligere.

Hvordan startet Tufteparken?

Tufteparken ble til som et resultat av at vi begynte å trene med egenvekt fremfor ytre belastning. På den tiden fantes det ikke noe slik utstyr verken inne på treningssentrene eller utendørs. Jeg har også vokst opp med utendørs treningsapparater både på barne- og ungdomsskolen, men på 90-tallet kom det strenge krav til fallunderlag o.l. som gjorde at alle disse ble erklært farlige og dermed fjernet. Så når jeg tegnet og oppførte den aller første Tufteparken var det for at jeg og mitt miljø skulle ha en treningsarena utendørs slik at vi kunne slutte å bruke det tradisjonelle utstyret inne på den utradisjonelle måten vi nå gjorde. Så selv om jeg ofte får mye skryt for å ha funnet opp disse apparatene har jeg på mange måter ikke gjort annet enn å re-innføre og re-popularisere trening med egen kroppsvekt - men egentlig ikke noe nytt. Siden den gang har vi skapt en bølge over hele landet som virkelig har satt denne treningsformen tilbake på kartet - nå med 135 Tufteparken der alle fylker er representert.

Når bestemte du deg for å begynne med terrengløp?

For omtrent to år siden så begynte jeg nesten litt tilfeldig å løpe mer i skog og mark - til forskjell fra asfalt og tredemølle - og det ble starten på min Trail Running karriere. Etter deltakelse på Xreid i 2016 var det gjort, og derettter fulgte en hel sommer med løping på fjelltopper - og en bråintroduksjon til vær og vind forbundet med fjellet. Dette er uten tvil det jeg liker aller best å drive med per i dag.

Hvorfor det?

Det er kanskje bare en ting jeg liker bedre enn det å løpe - og det er å være apekatt. Jeg har alltid vært glad i å klatre i trær, hoppe fra stein til stein osv. Så det å løpe i terreng, spesielt i svært krevende terreng, er den ultimate kombinasjonen der jeg virkelig er i mitt ess. Så er det heller ikke til å komme bort i fra at man får sett utrolig mye fin natur når man løper i skog og fjell. Det er også en ro man ikke finner noe annet sted - en ro man føler selv med høy puls og hjertet i halsen.

Devold 160908-2892.jpg


Hvordan har du blitt god til å løpe? 

For meg har det vært veldig todelt. For det første har jeg alltid hatt stor glede av å løpe, det har aldri vært noe som har vært påtvunget gjennom lagidrett e.l. som noe jeg egentlig ikke ville. For det andre tåler jeg veldig godt å ha det vondt på den måten - jeg tåler å løpe med både melkesyre, hold og småkramper uten at det fører til at jeg gir meg. Derfor har jeg alltid ment at det å løpe sitter veldig mye mellom ørene - helt til man snakker om toppidrettsutøvere naturligvis. Jeg har alltid vært bedre enn de fleste til løping - men i et maraton og ultraløpermiljø f.eks vil jeg nok ikke hevde meg på samme måten i det hele tatt.

Har du noen tips til de som ønsker å begynne med terrengløping, men som kanskje er litt overveldet og ikke helt vet hvor de skal starte? 

Jeg tror at mange, på lik linje med meg selv, er altfor opptatt av å starte med noe som i utgangspunktet er for hardt, for langt e.l. Det finnes veldig mange små topper rundt omkring som er perfekte til terrengløping. Spesielt overgangen fra distanseløping på asfalt til det å løpe i terreng er ganske stor. Muskulaturen utfordres på en helt annen måte, noe som gjør at det krever litt tilpasning - det samme krever ankler, koordinasjon, balanse etc. Det å finne seg små topper der man enten løper på sti eller off-trail er en veldig god start. De fleste vil nok oppleve at de ikke vil klare å løpe sammenhengende hele veien hvis det er litt bratt og over 100 høydemeter - så det kan være det aller første målet - løpe sammenhengende opp en liten topp.

Noen generelle tips til en bedre løpsopplevelse i terrenget? 

Mitt absolutt bete tips til alle som ønsker en best mulig opplevelse med å løpe i terreng er å ta tiden helt ut av løpingen. Bruk gjerne en GPS-klokke, men fokuser mye heller på distanse og høydemeter fremfor hvilken hastighet man løper i eller hvor lang tid man har brukt. Med mindre man spisser treningen sin mot konkurranse er tiden helt uviktig. Ha heller fokus på hvor langt du har løpt og hvor mange høydemeter du har løpt helt uavhengig av hvor lang tid du har brukt på det. Og ikke minst - nyt omgivelsene underveis!

Devold 160908-7546.jpg


Hvordan bør man kle seg når man skal løpe terrengløp? 

Jeg for min del foretrekker - uansett hvor røft terrenget er - lette sko med en solid såle som tar av for spiss stein o.l., men ikke stivere annet enn at det fortsatt føles som en myk sko. Om sommeren er det en tynn ulltrøye, enten en t-skjorte eller en tynn genser på overkroppen - og en løpeshorts med litt kompresjon, GPS-klokke på armen og en lett sekk med litt drikke på ryggen.

Hvorfor syns du ull funker bra til løping?

Det jeg liker aller best med ull til løping er at det blir ikke klamt og klistrer seg ikke til kroppen på samme måte som andre tekstiler. I tillegg er det luftig på en måte som gjør at det er behagelig å ha på selv om det blir svett og vått.

Hva er planene dine fremover?

Denne sommeren skal jeg delta på en rekke organiserte ultraløp - men gleder meg også veldig mye til å tilbringe store deler av sommeren og høsten på fjellet. Listen av topper som skal bestiges og utsikt som skal nytes begynner å bli lang.

Se mer fra Lasse Tufte

{{::error()}} x