Et ullhue på langtur

Hvordan kler man seg for en tur til Sydpolen? Vi har spurt Devold ambassadør Aleksander Gamme som vet hva han snakker om.

– Hundre millioner sauer kan ikke ta feil, vet du.

Polfarer og programleder Aleksander Gamme ler når han blir spurt om vi kan snakke litt om ull og bekledning. Det skal gå lett.

– Jeg hadde faktisk total aversjon mot ull da jeg vokste opp. Det skyldes nok erfaring med gamle stilongser etter mormor, sånne som har gått i arv, uten strikk i livet og knærne langt ned på leggene. Det har jo skjedd enormt mye med ulla siden den gang. Moderne ullplagg er utrolig behagelige.

Tidligere hadde Aleksander Gamme mer enn to hundre reisedager i året. Bak seg har han eventyr og tindebestigninger over hele verden. Nå er det datteren Vilja, boklansering og nye TV-serier som tar mesteparten av tiden hans, men han er godt kjent med kaldere omgivelser.

– Jeg har nok frosset mer enn de fleste. Antarktis er stedet jeg merket det mest. I slike situasjoner er riktig bekledning essensielt.

Turen frem og tilbake til polpunktet er blitt stående som «verdens lengste skitur». Nesten tre måneder, og mer enn to tusen kilometer tilbakela Aleksander alene i isødet. Eneste selskap var tre iPoder han kunne lytte til, fylt med språkkurs, verdenshistorie og sagaene til Snorre Sturlason.

– På slike turer er bekledningen egentlig veldig enkel. Er du for varm, mister du energi – og hvis du er småkald og redd for å fryse, gir man bare på litt ekstra og får opp varmen.

I den kaldeste perioden på vei til Sydpolen hadde Gamme to lag ull på bena, men kun én trøye med hals under skalljakken på overkroppen. Han mener det er slik det er mest komfortabelt å gå.

– Gikk du med samme trøya hele veien?

– Til Antarktis hadde jeg faktisk med to ulltrøyer, og byttet vel da jeg var omtrent halvveis. Etter fem millioner skritt hadde den blitt ganske sliten. Husk at du skal ikke så mange år tilbake før det var vanlig å gå med ulltrøye flere uker i slengen. Ulla og lanolinen har naturlige antibakterielle egenskaper. Det er ikke noe problem.

Etter endt ekspedisjon har Gamme alltid revidert og utbedret utstyr, men det som ligger innerst mot kroppen har alltid vært det samme. De eneste tilfellene dette ikke skjer er hvis han skal gå veldig lange etapper.

– Da kan det lønne seg å bruke en slitasjebuffer, en nylonstrømpe eller lignende, på innsiden av låret for å minske friksjon og gnissing. Ellers har jeg brukt mesh og ull sammen, det fungerer fint. Stort sett er ikke problemet å holde varmen, men å ha et effektiv system for fukttransport.

– Har du eksperimentert med andre stoffer?

– Hehe, nei! Jeg har aldri brukt noe annet enn ull. Nå har jeg jobbet sammen med Devold i over ti år, de har vært med over alt.

Denne høsten er Aleksander Gamme travelt opptatt med familieliv, foredrag, og flere parallelle TV-programmer. I «Prosjekt Dronning Maud Land» vises resultatet av 50 dager med klatring, skikjøring, kiting og ekspedisjonsliv i Antarktis. I prosjektet «Familiefryd» lærer eventyrparet Cecilie Skog, Aleksander Gamme og hele familien seg å seile.

– Og så er det et tredje, et prosjekt for NRK Super som starter i januar, hvor jeg tar med fire trettenåringer til Nordpolen, forteller Aleksander.

Utover høsten og vinteren skal Aleksander også jobbe med en ny bok som utgis neste vår. Ellers prøver han å tilbringe så mye tid som mulig sammen med datteren Vilja.

– I natt var vi for første gang ute sammen med datteren min og sov i telt på Kolsåstoppen. Vi skulle se på måneformørkelsen.

Polfareren har tydelige meninger om hvilke klær som er best for barn i slike situasjoner.

– Det føles naturlig å kle barna i ull, og det blir rett og slett færre problemer. Noe annet vil være tull. Det rimte, gitt.

Ekspedisjon- og vinterfavoritter kan du lese mer om her.

{{::error()}} x