På den andre siden av verden

På vindfulle, bølgende gressrike åkrer, hvor gresshopper trakterer sine fioliner ved solnedgang og godlynte, myke sauer gresser fredelig om dagen – der virker det som om tiden har stått stille i århundrer. Men, det har den ikke. De aller beste merino-bøndene i verden finnes nemlig i Australia og på Tasmania. Hvert år legger de seg i selen for å forbedre og kultivere merinoproduksjon, prosedyrer og produkter.

Devold har valgt sine samarbeidspartnere med omhu, — gårdsfamiliene som teller litt over dusinet har utviklet merinoproduksjonen gjennom generasjoner. Noen av dem kan telle hele ni familiegrener bakover, og sauene har utviklet seg sammen med dem. Driften til disse familiene er ekstremt bærekraftig, spesielt miljøvennlig og har kuttet ut ødeleggende behandling av dyra, som for eksempel mulesing (en praksis der deler av huden rundt sauens hale blir fjernet for  å unngå flueangrep). Dette betyr at merinobøndene bryr seg om både flokken og jorda si. De har innsett at en sau som nyter livet, lager bedre ull. Bøndenes mantra er lovnaden om ”å overgi en gård i bedre forfatning, enn hva den befant seg i da den ble overgitt”. En slik tankegang bidrar ikke bare til mer effektiv og bærekraftig drift, det øker formodentlig også kvaliteten på Devolds klær. 

Når sauebønder snakker om å ”dyrke” og ”gro ull”, så er det akkurat det de mener. Den ultramyke, blendende hvite merinoullen kommer fra ryggen til væren, søya og lammet. For å få den best mulig sørger bøndene for at ly, gress, jord og luft er av enestående kvalitet. Hvert år analyserer de også gener og DNA for å luke ut de beste sauene, og parer alltid kvalitetsværen med den beste søyen. Mange av bønder omtaler sin inntektskilde som ”det hvite”, og er stolte over hva de har greid å utvikle og produsere i løpet av de siste tohundre årene. De første merinoene fra Tyskland, de ekstremt fine og hvite Saxon-merinoene, hoppet i land på den solfylte øya Tasmania i 1820-årene, og i dag er Australia verdens største produsent av merinoull. Etisk bevisste bønder i Australia produserer smartere og gladere sau, som igjen gir mykere, sterkere og mer bærekraftig ull. Hvordan er det mulig? Spør du. Vel, her er en historie for deg.

Livet til en sau

Det er vår, og ”Lamby” blir født under et eukalyptustre. Et par måneder inn i livet hennes blir hun merket, det vil si at halen fjernes for å unngå oppbygging av skitt og jordklumper rundt bakenden hennes. En etisk bonde plasserer en gummiring rundt halen for å stoppe blodsirkulasjonen, og halen vil snart falle av seg selv. Dette er smertefritt for Lamby. På øret får hun en identifikasjonsmerkelapp, og snart vil hun bli klippet for første gang. All ull barberes da med en elektrisk maskin, ikke en stor sauesaks som tidligere. Dette kan kile litt, men er ikke skadelig for Lamby. Av og til blir Lamby crutched, det vil si at bare deler av ullen blir klippet, på områder som fort blir skitten slik som på magen, rundt ansiktet og ved baken. Dette er områder hvor den kjøttetende parasittfluen blowfly liker seg godt, fordi dette usympatiske insektet trives i små fuktige skinnfolder på sauen. 

For bare få år siden håndterte mange australske bønder problemet ved å bruke såkalt mulesing, en praksis der deler av huden rundt halen til Lamby ble skåret vekk. I dag er dette en praksis på vei ut av beitemarkene, og inn i historiebøkene. Ingen av Devolds samarbeidsgårder praktiserer mulesing. For å takle blowfly-insektet har innovative merinogårder heller investert i en ny type sau, den mer flathudede SRS-sauen (Soft Rolling Skin). Hos denne sorten, som representerer 10 prosent av merinosau i Australia, bølger huden seg mer enn den rynker seg, og dermed er det omtrent ingen plasser på Lamby hvor fluen trives. Friskere enn sine slektninger har Lamby stor livskraft, i likhet med mange av de menneskelige eventyrerne som til slutt vil bære hennes ull i form av varme klær. 

Lamby kjenner nemlig fred i hjertet når hun vandrer rundt på bølgende åser. Hun er et smart dyr og liker seg godt på de høyeste punktene hvor hun kan oppdage mulige farer. Hun kan gjenkjenne ansikter og på grunn av sine lange pupiller har hun et synsfelt på nesten 360 grader. Ofte behøver imidlertid bøndene at hun springer ned mot lavere, våtere og grønnere terreng. Dette er både for å tilby Lamby de beste mineralene slik at hun kan gro mykere og sterkere ull, og for å unngå erosjon på de steinete og nakne ås-toppene. 

 Med en gjeng bjeffende, men snille, arbeidshunder står bøndene opp med solen for å sjekke tilstanden på saueflokken og gjerdene. Har Lamby nok rent vann og ly for vind, regn, ørner og rever? Når alt er i orden gjeter hunder og mennesker Lamby til nye landområder, noe hun og gjengen har bråtevis av. Enkelte gårder kan tilby hele 4000 kvadratmeter per sau. Men selv om Lamby har blitt tilbudt svært generøse friluftareal for seg selv, er hun et sosialt vesen og vil helst holde seg tett på resten av familien. Når det er tid for klipping, blir tilværelsen ekstra sosial. På enkelte storgårder blir over 1000 sau klippet daglig i løpet av de to ukene klippesesongen varer. Klippeteam, bestående av profesjonelle, spesialutdannede klippere beveger seg fra gård til gård og jobber fort åtte timer hver dag. En av klipperne, en australier, innehar verdensrekorden i å klippe en sau på kortest mulig tid. Det tok ham under 40 sekunder. For Lamby er det ingen krise å miste ”klærne” sine. Hun er tvert imot fornøyd med å miste litt tyngde. Om et par måneder vil ullen ha grodd tilbake, akkurat i tide før vinterkulden setter inn og prosessen begynner på nytt. Rundt syv ganger gjentas prosedyren i løpet av Lambys liv på sin fødegård. 

De fem frihetene for dyrevelferd

All merinoull Devold bruker er langfibret merinoull. Dette er en nedbrytbar ulltype med helt enestående egenskaper. Plagg i ren merinoull egner seg svært godt til fysiske aktiviteter, sommer som vinter, ettersom dette fornybare materialet lages klesplagg som absorberer - og slipper ut - fuktighet. På grunn av stoffets eksepsjonelle pusteegenskaper  blir du verken overopphetet eller begynner å fryse. Kvaliteten på ullen er avhengig av hvordan dyrene har det, derfor ligger alltid ”De Fem Frihetene for Dyrevelferd” i bunn hos gårdene vi samarbeider med:

1. Frihet fra sult eller tørst ved tilgang til friskt vann og en helsevennlig diett

2. Frihet fra ubehag ved gode levemiljø, inkludert ly og behagelige hvileområder

3. Frihet fra smerte, skade eller sykdom ved god forebyggende, samt rask diagnose og behandling

4. Frihet til å gi uttrykk for normal atferd ved å sørge for tilstrekkelig areal, gode anlegg og flokktilhørighet

5. Frihet fra frykt og nød ved sikre leveforhold og behandling som eliminerer traumatiske opplevelser 


Myk og smart ull

Merinoull er blant verdens mest etterspurte ull, og et førsteklasses tekstilvalg for å lage klær på grunn av dens mange fordeler. Om merinoullen er tynn nok, vil den ikke klø. Er den sterk nok, vil ikke de tynne fibrene slite seg. Og er ullen så god som overhodet mulig, vil du kun trenge litt vann og såpe for å rengjøre den. Dette er fordi kvalitetsmerino er et produkt som springer direkte ut av landskapet rundt sauene. Ullen er et produkt av gress, vann og luft og dermed også svært nedbrytningsvennlig. Om du hadde laget kompost av merinoull ville den sannsynligvis ha forsvunnet innen tre måneder. Med sine fine og myke bølgende ullfiber er merinoull nesten magisk. 

Tilbake til gården: I klippesesongen vil klippehuset være fylt til randen med hvit, fabelaktig merinoull mot slutten av dagen. Noen ganger når den hele fire meter oppetter veggene og skaper et innbydende hvitt hav som ungene på gården kan finne på å hoppe i. Det er nå neste steg i prosessen finner sted. Nøysomme sesongarbeidere vil gjennomgå og skille ut den beste og sterkeste ullen på forskjellige bord, hvor jord, skitt og eventuelle kvister fjernes. Som menneskehår består ullen av det fiberdannende proteinet keratin, men ”merinohåret” er bare en tredjedel så tykt som et menneskehår. Det er derfor en av Devolds bønder sammenligner en tøybamse med de grove nakkehårene på en hest, når han forklarer forskjellen på en tøybamse og ekstremt myk merinoull. Bøndene lærer seg å gjenkjenne mykhetsgraden på ullen via fingertuppene. Etter at de har valgt ut den aller beste ullen fra den aller beste merinosauen på jorden, vil merinoullen bli presset med rundt 200 kilo, før den pakkes tett i enorme bunter. Og så, fra de turkise havnene på den andre siden av jorda, setter ”det hvite” seil mot Europa.   

Fra sau til spinn

Klipping
Med faste intervaller får merinosauen en fullstendig klipp, ført i hånden av profesjonelle klippere. Stødige og erfarne gjør de jobben hurtig og stressfri slik at sauene ikke føler noe ubehag. Hele prosessen tar mellom tre og fem minutter. På større gårder vil omtrent 200 sauer klippes på en arbeidsdag under sesongen som varer i cirka to uker.

Ullen sorteres deretter av en sertifisert ullekspert. Lengde, tykkelse og stabilitet avgjør kvaliteten på ullen. En egen internasjonal standard klassifiserer ullen før den i form av en ”bale”, en stor tettpakket bunt, blir sendt til vasking. 

Vasking
Vaskingen har fire stadier:

1. Balene åpnes og plasseres i gigantiske "vaskemaskiner".

2. Selve vaskingen består av flere ledd for å sikre ren ull.

3. Ullen tørkes i varmluft.

4. Eventuelle kvistrester, jord og lignende som ikke blir vasket vekk, fjernes mekanisk. 

Etter vask settes de flunkende rene ullfibrene sammen i lange nøster til såkalte ulltops. Først løsnes ullfibrene fra hverandre og siste rest av eventuelle jordrester eller andre komponenter fjernes. Ullfibrene ligger nå klare for kamming. Dette skiller ut de korte ullfibrene slik at man bare sitter igjen med de lange. Denne kvalitetssikringen er viktig for at ikke de korte ullfibrene senere i prosessen kan løsne og lage små hull i tøyet. Ullfibrene strekkes og rulles så sammen til ulltops, klare til spinning.

Ullgarn og spinning
Garn er rett og slett ullfiber fra sau på vei til vever eller strikking. Men for å bli til garn må ullen først spinnes. Den skal bli solid og slitesterk. Da er det om å gjøre å få garnet så jevnt som mulig. Om deler av garnet blir for tynt kan det nemlig revne på et senere tidspunkt. Ulltopsene blir derfor plassert i store maskiner som jevner ut ullen før den kjøres gjennom spinnemaskiner, som passer på at ullen blir vevd jevnt og tvinnes i en hypnotiserende rotasjonsbevegelse.

Via rotasjonen bindes fibrene sammen og skaper friksjonen som gir ullgarnet den grad av stabilitet og styrke som den er kjent for.

Det er spinningsprosessen som står for mye av ullgarnets egenskaper; tykkelsen og lengden på fiberne, hvilke deler av ullen som blir spunnet og hvordan. Det finnes utrolig mange forskjellige ulltyper, og ikke minst kvaliteter på ullplagg. Mye avhenger av å finne riktig sammensetning av korte, medium og lange fibre - og å bruke riktig spinnemetode. 

{{::error()}} x